Dyreliv i Norge

Om vinteren kan man se knølhvaler og spekkhoggere i farvannene nord for Tromsø. Fra slutten av mai til midten av september tiltrekker Norges sommerfarvann seg andre hvalarter, som spermhval og vågehval.

Spermhvalen er kjent for sitt store hode og sin fremtredende kuppelformede panne. Denne egenskapen kommer godt med når man har den største hjernen av alle skapninger som har levd på jorden. Men er det alt spermhvalens hode rommer? Forskere har funnet ut at hodet også inneholder betydelige mengder av et oljeholdig stoff som kalles spermaceti. Hva er formålet med det? Det er det ingen som vet med sikkerhet, men en teori er at det hjelper dyret med å flyte.

Spermhvalen er den største av tannhvalene, ofte lengre enn en gjennomsnittlig buss og veier opp til 45 tonn. Den fremre tredjedelen av kroppen består av det kuppelformede hodet, som rommer dyrerikets største hjerne. For å opprettholde størrelsen, og kanskje også for å gi næring til den enorme hjernen, spiser de rundt ett tonn fisk og blekksprut om dagen.

Den nomadiske reinen lever i store flokker og vandrer lange avstander mellom sommer- og vinterbeiteområdene. I dag er reindrift i Norge et eksklusivt privilegium for den samiske urbefolkningen.

På våre all-inclusive-ekspedisjoner tilbringer du tid sammen med samene og får en dypere forståelse av deres urgamle reindriftstradisjoner.

Nord-Norge har Europas største bestand av havørn, som er den største rovfuglen på kontinentet. Den kan ha et vingespenn på opptil 2,5 meter. En valgfri havørnsafari under ekspedisjonscruiset ditt kan gi deg muligheten til å se hvor stor denne fuglen er på nært hold. Under hele reisen vil ekspedisjonsteamet vårt dele innsikt i fuglelivet i Norge, og hjelpe deg med å oppdage og forstå disse majestetiske rovfuglene og økosystemene de kaller sitt hjem.

Kongekrabben er faktisk en sen ankomst til norske farvann. Opprinnelig hørte den hjemme i det nordlige Stillehavsområdet og ble introdusert i Murmanskfjorden nær den norsk-russiske grensen på 1960-tallet.

Den er et av de største og mest ettertraktede krepsdyrene i verden, med en vekt på hele 10 kg. Skjoldlengden kan være opptil 25 cm, og med utstrakte klør kan de måle nesten to meter i diameter. Kjøttet fra kongekrabben regnes som en delikatesse, noe som gjør den til en viktig del av den lokale fiskekulturen.

Kongekrabbens skall består hovedsakelig av kalsium, og er egentlig dens skjelett. Den skifter til og med skjelett og får nytt skjelett noen ganger i løpet av sin 20 til 30 år lange livssyklus. Det seige skjoldet fungerer som et naturlig skjold mot rovdyr som torsk, kveite og blekksprut. Vekten av skjelettet, som kan veie så mye som 24 kilo, gjør imidlertid at kongekrabben ikke kan svømme, og i stedet er begrenset til å klatre sakte langs havbunnen med sine lange lemmer.

I mer enn tusen år produserte og spiste vikingene tørket torsk, og brukte den til og med i handelen. Dette gjør den til Norges eldste eksportvare. Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet skreið, som betyr «fisk som vandrer». Og vandre gjør den. Hver vinter og vår vandrer torsken i store mengder til norskekysten, og den er et viktig levebrød for lokalbefolkningen. Produksjon og handel med tørrfisk er fortsatt en viktig næringsvei i Norge i dag, for eksempel i Lofoten.

Seil inn i polarsirkelen i høysesongen for nordlyset, og opplev en verden der naturen skriver reglene. Det er ingen fast reiserute med vår altomfattende Den ultimate norgesopplevelsen - bare rene eventyr, styrt av dyreliv, vær og nordlys.